MOOC

Da følger jeg for tiden to MOOCs, Smart Læring ved NTNU og IKT i Læring ved HiST. I den forbindelse har jeg reaktivert en blogg som i sin tid ble opprettet når jeg fulgte Masterprogrammet i Skoleledelse ved NTNU. Etter hvert kommer her faglige innlegg.

Teknologiens rolle i klasserommet

”The role of technology in our classrooms is to support the new teaching paradigm.” (Marc Prensky, 2008) eller som Rune Krumsvik (Krumsvik, R.J., Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. 2007, Oslo: Universitetsforl.) poengterer, det er ikke nok å sette strøm på gamle metoder. Vår utfordring som ledere blir dermed å sette fokus på de nye læringsparadigmet eller det 21 århundrets pedagogikk. På IKT siden tar etter mitt syn Kunnskapsløftets læreplaner god høyde for nettopp denne pedagogikken slik at reelle analyser av disse er en nødvendighet. Videre står vi åpenbart også overfor store organisatoriske utfordringer. I den nye pedagogikken skal læringen foregå kontekstuelt, hvilket innebærer at vi bør skape mer rom for læring på felles arena (jfr mitt innlegg av 5 nov). Det innebærer at det skapes rom for samarbeid med industri og næringsliv. I den nye pedagogikken legges det også vekt på tverrfaglighet. I så måte får en utfordringer både i forhold til rådende holdninger og det organisatoriske (timeplanen) i en tradisjonell allmennfaglig skole, som fremdeles er preget av tro på formidlings pedagogikk (i 45 min timer) om ikke som det eneste saliggjørende så i alle fall det mest saliggjørende. Fokuset på samarbeids- og prosjektbasert læring i det 21 århundrets pedagogikk legger også nye krav til organiseringen av hverdagen (timeplanen). Trøsten for oss som ledere er jo at i et fergefylke som vårt er det enklere å skape holdningsendringer blant lærerene enn endringer i skoledagens ytre rammer.

"Læring på felles arena"

Ulstein vidaregåande skule har i mange år hatt et tett samarbeid med industrien i lokalsamfunnet. Dette har i hovedsak vært knyttet til realfaga og elektro. Det har vært de mest åpenbare knyttningspunkt mellom den maritime industriklynga som er lokalisert i vårt lokalsamfunn og skolen nettopp i disse faga.
For å utvide dette samarbeidet med fokus på flere fag, og spesielt de mer generelle på studiespesialiserende program avholdt vi nettopp en konferanse sammen med industrien. På konferansen komme det fram mange potensielle samarbeidsområder som gir oss håp om å få til mere praksisnær undervisning på en felles arena.
På konferansen holdt Professor Hans Petter Hildre fra Høgskolen i Ålesund (tidligere tilknyttet NTNU) et spennende foredrag. Han redgjorde for hvordan Maritim avd. ved HiÅ i samarbeid med den samme maritime industrielle klynga har valgt å flytte sitt fokus fra (fag)disiplin til (arbeids)situasjon i de høyteknologiske miljøa som indistrien representerer. I følge hans utlegninger hadde dette flyttet høgskolens score på svært mange felt i mange nasjonale undersøkelser. Studentene jobber mye mere med fag enn tidligere, eksamensresultatene og trivselen blant studentene har blitt bedre.
Utifra min vurdering tar jeg det som en bekreftelse på potensialet i en situert læring. Samtidig som jeg ser fram til å kunne tilby våre elever det samme gjennom å utvikle vårt samarbeid med den maritime indusstrien.

Sosial web – læring eller bare lek?

Lærernes digitale kompetanse må heves. - Vi må satse på en lærerutdanning der digitale ferdigheter står sentralt, uttaler kunnskapsminister Solhjell i Aftenposten i forbindelse med åpningen av ITUs konferanse (16.10.2008) om sosial web og læring. Han uttrykker en tro på læring knyttet til den sosiale web og gjør videre et poeng av at vi må forholde oss til elevenes forventninger om at skolen reflekterer elevenes bruk av den sosiale weben (elevenes livsverden).

På samme konferanse uttrykker sosiologen Neil Selwyn som forsker på digitale mediers rolle i hverdagen en sterk skepsis til læringspotensialet i den sosiale weben. Skal vi kunne utnytte (lære) gjennom sosial web må utdanningsinstitusjonene endres hevder han. Han utdyper dette ved å fokusere på at undervisningsmålene må være klare om vi skal bruke sosiale nettverkssamfunn. Videre må bruk av sosial web understøtte læreplanen, altså ikke bare formålsløs lek.

I og med fokuset på og institusjonaliseringa av den digitale kompetansen i Kunnskapsløftet synes ikke det å understøtte lærepanen å være den største utfordringen hos oss. Likevel er vi nok her ved kjernen av utfordringene for skolen i dag. Svært mange lærere med sitt ståsted i en behavioristisk tradisjon synes lite motivert for å støtte opp om læreplanens fokus på den digitale kompetansen og er meget skeptisk til læringspotensialet i bruken av IKT. Så når Solhjell snakker om elevenes forventninger og Andreas Lund, Trond Eiliv Hauge, Jon Magne Vestøl (red) i Undervisning i endring, 2007: 31 fastslår at ”[d]igitale teknologier gjør det påtrengende nødvendig å forholde seg aktivt til kunnskapene i elevenes livsverden” har vi nok et formidabelt og langsiktig holdningsskapende arbeid foran oss som skoleledere før lærerne tar dette innover seg. Dessverre vil det nok gå lang tid ennå mens de tar blant andre Selwyns syn til inntekt for at alt bør bli ved ”gamle” og utprøvde (behavioristisk)e tilnærminger.

Spennende ny blogg om framtidens læring

Bloggen ”Futures of learning” (se link i min bloggliste) har nettopp lagt ut en spennende bokomtale av ”Born Digital” av John Palfrey and Urs Gasser. Videre har den en omtale av en rapport knyttet til et større amerikansk forskningsprosjekt som har fokusert på hvordan utbredelsen av dataspill i ungdomskulturen innvirker på blant annet deltagelse i det sivile samfunn. Omtalen refererer til at rapporten blant annet konkluderer med at ” Overall, the study found that teens who have high levels of civic gaming experiences also tend to have high levels of civic and political engagement”. Dette står jo i rimelig grell kontrast til ofte overhørte uttalelser blant lærere om den manglende nytten av elevenes anvendte tid foran PC’en. For å tilskynde mer kvalifiserte dialoger og refleksjoner tror jeg derfor det vil være hensiktsmessig med diskusjoner rundt begrepet digital kompetanse, gjerne med utgangspunkt i R Krumsviks ”Skulen og den digitale læringsrevolusjonen”.

Digital dannelse

Som skoleledere står vi midt opp i store utfordringer knyttet til implementeringen av den femte basiskompetansen. Skal dette medvirke til å utvikle og fornye skolen må en ha klart for seg at "Hvis IT, som i hoj grad er tilfældet i dag, kun bruges til at konservere vores århundred gamle undervisningstradition ved at sætte strøm på de gamle metoder, vil det forsinke en akut
nødvendig modernisering skolesystemet." Sitat fra Larsen, S. i Krumsvik, R.J., Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. 2007:65, Oslo: Universitetsforl.
Som jeg har ment å antyde i navnet på min blogg, hvor E også står for eleven og læring har i seg lærerens rolle, må vi anlegge et mye mer helhetlig syn, hvor mye av vår praksis må revurderes og omfortolkes i tråd med dagens utfordringer.
Elevens livsverden er ikke lenger i takt med de gamle undervisningstradisjonene som er henvist til over. Som Vestøl, J.M., T.E. Hauge, and A. Lund, Undervisning i endring : IKT, aktivitet, design. 2007:39, Oslo: Abstrakt forl., poengterer er det slik at "På den ene siden ser vi hvordan elevene utnytter sin egen livsverden og henter inn relevante erfaringer." Samtidig fastslår de på s 29 at "IKT kan ofte bety avkobling, underholdning og distraksjon i stedet for å bli integrert i aktiviteter som virker fremmende på faglig og sosial utvikling." En av de viktige lederoppgavene må derfor bli å synliggjøre og løfte hele dette spekteret hvor elevene beveger seg fra å være "medprodusenter" i læringen til å hemme den. Dette vil kreve refleksjon og bevisstgjøring i kollegiene i forhold til kunnskapssyn og metodikk, men ikke minst også rundt lærerens rolle som leder.