På samme konferanse uttrykker sosiologen Neil Selwyn som forsker på digitale mediers rolle i hverdagen en sterk skepsis til læringspotensialet i den sosiale weben. Skal vi kunne utnytte (lære) gjennom sosial web må utdanningsinstitusjonene endres hevder han. Han utdyper dette ved å fokusere på at undervisningsmålene må være klare om vi skal bruke sosiale nettverkssamfunn. Videre må bruk av sosial web understøtte læreplanen, altså ikke bare formålsløs lek.
I og med fokuset på og institusjonaliseringa av den digitale kompetansen i Kunnskapsløftet synes ikke det å understøtte lærepanen å være den største utfordringen hos oss. Likevel er vi nok her ved kjernen av utfordringene for skolen i dag. Svært mange lærere med sitt ståsted i en behavioristisk tradisjon synes lite motivert for å støtte opp om læreplanens fokus på den digitale kompetansen og er meget skeptisk til læringspotensialet i bruken av IKT. Så når Solhjell snakker om elevenes forventninger og Andreas Lund, Trond Eiliv Hauge, Jon Magne Vestøl (red) i Undervisning i endring, 2007: 31 fastslår at ”[d]igitale teknologier gjør det påtrengende nødvendig å forholde seg aktivt til kunnskapene i elevenes livsverden” har vi nok et formidabelt og langsiktig holdningsskapende arbeid foran oss som skoleledere før lærerne tar dette innover seg. Dessverre vil det nok gå lang tid ennå mens de tar blant andre Selwyns syn til inntekt for at alt bør bli ved ”gamle” og utprøvde (behavioristisk)e tilnærminger.
