Sosial web – læring eller bare lek?

Lærernes digitale kompetanse må heves. - Vi må satse på en lærerutdanning der digitale ferdigheter står sentralt, uttaler kunnskapsminister Solhjell i Aftenposten i forbindelse med åpningen av ITUs konferanse (16.10.2008) om sosial web og læring. Han uttrykker en tro på læring knyttet til den sosiale web og gjør videre et poeng av at vi må forholde oss til elevenes forventninger om at skolen reflekterer elevenes bruk av den sosiale weben (elevenes livsverden).

På samme konferanse uttrykker sosiologen Neil Selwyn som forsker på digitale mediers rolle i hverdagen en sterk skepsis til læringspotensialet i den sosiale weben. Skal vi kunne utnytte (lære) gjennom sosial web må utdanningsinstitusjonene endres hevder han. Han utdyper dette ved å fokusere på at undervisningsmålene må være klare om vi skal bruke sosiale nettverkssamfunn. Videre må bruk av sosial web understøtte læreplanen, altså ikke bare formålsløs lek.

I og med fokuset på og institusjonaliseringa av den digitale kompetansen i Kunnskapsløftet synes ikke det å understøtte lærepanen å være den største utfordringen hos oss. Likevel er vi nok her ved kjernen av utfordringene for skolen i dag. Svært mange lærere med sitt ståsted i en behavioristisk tradisjon synes lite motivert for å støtte opp om læreplanens fokus på den digitale kompetansen og er meget skeptisk til læringspotensialet i bruken av IKT. Så når Solhjell snakker om elevenes forventninger og Andreas Lund, Trond Eiliv Hauge, Jon Magne Vestøl (red) i Undervisning i endring, 2007: 31 fastslår at ”[d]igitale teknologier gjør det påtrengende nødvendig å forholde seg aktivt til kunnskapene i elevenes livsverden” har vi nok et formidabelt og langsiktig holdningsskapende arbeid foran oss som skoleledere før lærerne tar dette innover seg. Dessverre vil det nok gå lang tid ennå mens de tar blant andre Selwyns syn til inntekt for at alt bør bli ved ”gamle” og utprøvde (behavioristisk)e tilnærminger.

Spennende ny blogg om framtidens læring

Bloggen ”Futures of learning” (se link i min bloggliste) har nettopp lagt ut en spennende bokomtale av ”Born Digital” av John Palfrey and Urs Gasser. Videre har den en omtale av en rapport knyttet til et større amerikansk forskningsprosjekt som har fokusert på hvordan utbredelsen av dataspill i ungdomskulturen innvirker på blant annet deltagelse i det sivile samfunn. Omtalen refererer til at rapporten blant annet konkluderer med at ” Overall, the study found that teens who have high levels of civic gaming experiences also tend to have high levels of civic and political engagement”. Dette står jo i rimelig grell kontrast til ofte overhørte uttalelser blant lærere om den manglende nytten av elevenes anvendte tid foran PC’en. For å tilskynde mer kvalifiserte dialoger og refleksjoner tror jeg derfor det vil være hensiktsmessig med diskusjoner rundt begrepet digital kompetanse, gjerne med utgangspunkt i R Krumsviks ”Skulen og den digitale læringsrevolusjonen”.

Digital dannelse

Som skoleledere står vi midt opp i store utfordringer knyttet til implementeringen av den femte basiskompetansen. Skal dette medvirke til å utvikle og fornye skolen må en ha klart for seg at "Hvis IT, som i hoj grad er tilfældet i dag, kun bruges til at konservere vores århundred gamle undervisningstradition ved at sætte strøm på de gamle metoder, vil det forsinke en akut
nødvendig modernisering skolesystemet." Sitat fra Larsen, S. i Krumsvik, R.J., Skulen og den digitale læringsrevolusjonen. 2007:65, Oslo: Universitetsforl.
Som jeg har ment å antyde i navnet på min blogg, hvor E også står for eleven og læring har i seg lærerens rolle, må vi anlegge et mye mer helhetlig syn, hvor mye av vår praksis må revurderes og omfortolkes i tråd med dagens utfordringer.
Elevens livsverden er ikke lenger i takt med de gamle undervisningstradisjonene som er henvist til over. Som Vestøl, J.M., T.E. Hauge, and A. Lund, Undervisning i endring : IKT, aktivitet, design. 2007:39, Oslo: Abstrakt forl., poengterer er det slik at "På den ene siden ser vi hvordan elevene utnytter sin egen livsverden og henter inn relevante erfaringer." Samtidig fastslår de på s 29 at "IKT kan ofte bety avkobling, underholdning og distraksjon i stedet for å bli integrert i aktiviteter som virker fremmende på faglig og sosial utvikling." En av de viktige lederoppgavene må derfor bli å synliggjøre og løfte hele dette spekteret hvor elevene beveger seg fra å være "medprodusenter" i læringen til å hemme den. Dette vil kreve refleksjon og bevisstgjøring i kollegiene i forhold til kunnskapssyn og metodikk, men ikke minst også rundt lærerens rolle som leder.